|
Klikk her for å skrive i gjesteboka
|
|
1
|
January 26, 2012 - 05:13 PM
Steinar
|
|
| |
Terje Aasens foredrag under Aqkva-konferansen avdekket en betydelig kunnskapsmangel i miljøforvaltningen. Det er bekymringsfullt, sier Even Søfteland. Se: http://www.kyst.no/index.php?page_id=95&article_id=93803
|
|
|
|
2
|
January 18, 2012 - 08:06 PM
Svensken
|
|
| |
Svar till Martin
Problemet i Beiarn tor jag inte är minstemålet på laks og örett. Men som kvotsystemet har blivit nyttjat så har en del konsekvent satt ut smålaks för att få flera stora i frysen.I alla fall enligt mig är det nog inga problem att ta smålaksen så länge man låter storlasken gå tillbaka.
|
|
|
|
3
|
January 17, 2012 - 12:25 PM
Nøytral
|
|
| |
Går man høyt ut må man tåle høylydt diskusjon. Heldigvis ble det svært diskriminerende innlegget om samer slettet. Det er sjelden at noe er svart/hvitt og da bør man prøve å diskutere deretter. Kanskje finnes det noen som har bedre utgangspunkt for å uttale seg om forholdene i Beiarelva enn deg Steinar =) Anonymitet i et slikt forum kan være en stor fordel for evt. diskusjon. Men da må moderator slette upassende innlegg hurtig
|
|
|
|
4
|
January 04, 2012 - 04:04 PM
DJENGIS KHAN
|
|
| |
ser at det kritiseres at noen av oss ikke skriver navnet når vi legger ut ett innlegg på gjesteboka.Muligheten til anonymiteten er SÆRDELES VIKTIG i slike fora som gjesteboka er.Kan være mange grunner til at folk vil være anonyme,hvis man har spesielle samfunnsposisjoner i form av yrke,verv i forskjellige organisasjoner eller rett og slett ikke tør å uttale seg uten å få være anonym er noen av grunnene til å være anonym.Det viktigste er at meninger kan sies av alle.Og til dere som absolutt vil legge ut deres navn,dere bør legge ut fornavn,etternavn og adresse så vi virelig ser hvem dere er,alle kan skrive et "fornavn"uten at det kan personifiseres av den grunn.
men en ting bør unngåes og det er skittkasting og dårlig oppgulp,sterke diskusjoner om meningsytringer skal man godta.
|
|
|
|
5
|
January 03, 2012 - 10:55 PM
Martin
|
 |
| |
Jag tycker det är pinsamt låga mindstemått
i älven! Vad finns det för mening med att ta upp en lax på 35cm?? En öring på 30cm??
Sen med tanke på att en del verkar hata C&R.. vad gör man med en fisk som är mindre än 30-35cm?
|
|
|
|
6
|
January 02, 2012 - 04:46 PM
Steinar
|
|
| |
Til Per Nøytral?
Jeg står fram med navn, Nøytral unnlater. Det er lettere å ta mannen i stedet for ballen når man er seiler under pseudonym. Diskuter sak, eller er du kanskje fri for argumenter? For øvrig enig med Per Nøytral om at det er komplekse årsakssammenhenger i bestandsdynamikk, men å frikjenne den største predatoren blir for enkelt. Det er en selvfølge at store kvanta fiskerdrept laks betyr mye for bestandssituasjonen. I det lyset er det et fornuftig tiltak å begrense uttak av ho-laks til en pr fisker og år. Så blir det spennende å se hvor mange ho-laks som drepes utover kvoten fordi de er «for hardt skadet». Har fått med meg at det i noen elver deles ut strips som skal festes i gjellelokk straks en laks er drept. Etter at alle strips er brukt må fisket avsluttes for året. Synes som en god idè.
|
|
|
|
7
|
December 25, 2011 - 04:51 PM
Trond F
|
|
| |
Vil ønske alle kjente og ukjente en riktig God Jul og et fantastisk godt nytt år. Spesiellt til Dere som jobber og sliter med å tilrettelegge fiske i den best tilrettelagte elv i Norge. Vi må fremdeles gled oss til sol, sommer og fiske. Laks blir det uansett, dommedagsprofetier har eksistert siden vi kløv ned fra trærne. Sees ved bredden. :)
|
|
|
|
8
|
December 21, 2011 - 02:05 PM
Nøytral
|
|
| |
Hvem nå enn denne Steinar er, så er han i hvert fall morsom :) Besserwisser, synser, diskriminerende og superfisker, alt etter dagsformen :) Kunnskap og lokal forvaltning i samarbeid med fylket er det som har gjort Beiarelva til en frisk og fin elv igjen. Ett års gytefisktelling og fangststatistikk sier ikke noe mer enn akkurat hvordan dette året var. Og det finnes så mange variabler som spiller inn, at man ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger til mye eller lite fangst/gode eller dårlige tellinger. La grunneiere og fylkesmannen/DN ta seg av forvaltningen du Steinar. Sammenligninger med andre elver du fisker i er ikke relevant. Gleder meg til juni og håper på bra med fisk =) Takk for 2011 selv om det ikke ble all verdens fangst, og god jul =)
|
|
|
|
9
|
December 17, 2011 - 09:55 PM
napp
|
|
| |
Syns Bror H skal ha en stor takk for arbeidet han gjør for beiarelva.Bestandsmål i 2004,2005 og 2006 ble nådd.Hvor ble det av laksen som skulle komme tilbake 2010,2011 og 2012?Beiarelva beviser litt at uansett kvoter,gytemål og god forvaltning så blir laksen borte et sted på sin vandring fra rogn til gytefisk.Som laksefisker er jeg evig opptemist,tror og håper den kommer tilbake 2012.Jeg kommer uansett tilbake til hyggelige Beiarn i 2012.Ønsker alle i Beiarn en god jul og godt nytt lakseår 2012.
|
|
|
|
10
|
December 17, 2011 - 04:04 PM
UES
|
|
| |
Graves ned i grus ikke sand. Altså ikke tildekket slik at de må grave seg frem når de klekkes. De er da også ganske små når de klekkes så de beveger seg greit mellom småsteinene/grusen.
|
|
|
|
11
|
December 17, 2011 - 03:07 PM
G r.E
|
|
| |
Det er ikke bra hvis NINA legger ut ting som ikke kan være kvalitetssikret om gyting.
For en tid tilbake var det prøvd å ha rogn i en boks med masse små hull i og lagt den tilbake i elva,ikke ei rogn overlevde.
Å tro att yngelen graver seg fram om våren er nesten som å tro på julenissen
|
|
|
|
12
|
December 17, 2011 - 12:17 AM
UES
|
|
| |
"Etter at hunnen har gytt, begynner hun med en gang å grave grus over rognen i gytegropen. Dette
holder hun på med helt til rognkornene er helt dekket til. Denne tildekkingen bidrar til å beskytte
rognkornene og sørger for at de ligger trygt over vinteren til yngelen er klar til å klekkes neste vår.
Tildekkingen gjør at rognen er beskyttet fra å bli spist av andre fisk, men små insektlarver vil
gjennom hele vinteren bevege seg nede i grusen og vil da spise noe rogn. Når det gjelder predasjon
på rogn fra andre fisk, så er det svært vanlig å finne at for eksempel laksyngel, ørretyngel, harr og sik
opptrer på gyteplassen og disse vil spise betydelige mengder rogn. Det er imidlertid svært viktig her å forstå at det aller meste av dette er rogn som blir tatt av strømmen og faller utenfor gytegropen,
og dette er dermed rogn som uansett ikke ville overlevd.
Generelt ligger overlevelsen på rognen i gytegropene på rundt 90-95 %, det vil si at over 9 av 10
rognkorn overlever fra gyting fram til yngelen klekker på våren." Dette er sakset ut fra rapporter som ligger på siden til Direktoratet for naturforvaltning. Rapportene er fra i år og blir gjeldende for forvaltninga i 2012. Interresant lesing for alle oss synsere og proffer.
|
|
|
|
13
|
December 16, 2011 - 07:33 PM
G r.E
|
|
| |
Det er noen som mener sjøøreten spiser lakserogn. Det som skjer er att laksen gyter når elva har en temp. på ca 1 gr å når det er så kaldt spiser ikke ørreten noe.Det er oxo en myte att laksen graver ned rogna,laksen rensker bunnen for slam og sand slik att rogna ikke blir nedgravet for den trenger mye surstoff ellers dør den.
|
|
|
|
14
|
December 15, 2011 - 09:30 PM
Angler
|
|
| |
Dirnat foreslår 3 laks som årskvote for 2012, man får kun lov å ta en holaks over 65 cm.
|
|
|
|
15
|
December 15, 2011 - 08:00 PM
Burre
|
|
| |
Bjørn E, fortell meg hvilken elv her i landet der kortprisene er satt ut fra hva du hiver i fryseren.
Prisene på kortene har ingenting med det og gjøre. Ranaelva er ett godt eksempel på det – du betaler ikke for fisken, men for å stå og kaste, og for det du setter ut igjen!
|
|
|
|
16
|
December 15, 2011 - 02:45 PM
UES
|
|
| |
Lakserogn som spises av andre arter er rogn som ikke er tilstrekkelig "gravd ned" av gytefisken. Disse rogn er ikke med i regnestykket siden de er dødsdømte i utgangspunktet.
|
|
|
|
17
|
December 15, 2011 - 02:13 PM
Billigere kortpriser?
|
|
| |
Det ryktes at kvoten med laks vil bli satt ned fra 5 til 3 for 2012. Men hva med kortprisen, vil den bli nedsatt med samme fordelingsprosent? Og hva med den store sjøørretbestanden som "mesker seg" med lakserogn høst og vinter, hvorfor forlenges ikke fisket etter denne? At fylkesmannen ikke tillater slikt settes store spørsmålstegn ved! Beiarn kommune står fremfor store utfordringer som ikke fylkesmannens miljøvernavdeling alene bør få bestemme!!
Bjørn E.
|
|
|
|
18
|
December 12, 2011 - 10:51 PM
Steinar
|
|
| |
Bror H. Du vet like godt som meg at det ble talt 370 laks ved tellinga i høst. Det er et faktum. Det er mulig elva var grumset eller at laksen var rømt før tellinga, men fra et føre var prinsipp bør det vel settes inn tiltak som om tellinga ga et rett bilde av situasjonen.
For å utnytte elva som yngelprodusent bør GBM være på plass. Antall 0-åringer til våren må nødvendigvis bli lavt tatt i betraktning årets gytesituasjon. Dermed utnyttes ikke elvas produksjonskapasitet.
Storåga kan nok komme tilbake som lakseprodusent. Kanskje er det forholdene i havet som har ført til nedgang i laksebestand eller kanskje er det uvettig uttak av laks. Akkurat nå betyr det lite. Noen av oss som elsker elva er bekymret og ønsker at dere ser alvoret i situasjonen. Synes selv utviklingen minner om Saltdalselvas nedgang på 80-og 90-tallet.
|
|
|
|
19
|
December 12, 2011 - 09:57 PM
Bror H
|
|
| |
Hvis undertegnede skal forholde seg til fakta, så får også Steinar forholde seg til ikke bare fakta, men også noen realiteter.
1. Gbm ble ikke nådd i 2010, det er korrekt, men så ble tellinga også utført 1 mnd etter gyting. Normal gyting er mellom 5. og 15. oktober mens tellinga ble utført 3. og 4. nov. Både Samarbeidsordninga så vel som Fylkesmannen var enig om at denne tellinga kunne være missvisende.
2. Gbm i 2011 er heller ikke særlig god på statestikken, men tall herfra velger jeg å vente med til rapporten er offentliggjort.
Så lurer jeg på hvor Steinar har data som tilsier dårlige utnytting av oppvekstvilkår i StorÅGA, skulle gjerne sett de, og da mener jeg på alvor.
Husk på at StorÅGA tross alt er et nasjonalt laksevassdrag, ikke for å unndra oss ansvar, men vi hadde ikke blitt fornermet om der fulgte med noen slanter til kultivering og at ikke alt må gjøres på dugnad som nå.
Så må vi også huske på at de kvoter vi har hatt i StorÅGA til nå, ikke ble satt av oss i Beiarn og slett ikke av undertegnede, men nettopp av DN!!!!!! Dette har vi forholdt oss lojalt til og faktisk strengere til en foreslått.
Det er sannelig også godt at ikke hele historien om DN sin opptreden i StorÅGA er offentliggjort, da tenker jeg spesielt i den perioden vi kjempet en kamp mot tiden for å berge restene av laksestammen etter gyrosmitten. Den kan vi ta på telefon, så kanskje det gir en viss forståelse av min manglende tillit til DN. Det er vel mer Fylkesmannen i Nordland, og spesielt en person der, vi skylder en stor takk at vi berget laksen i StorÅGA.
Mitt syn på kvoter og vilje til forvaltning har jo Steinar satt ord på, bare så synd at han tar helt feil.
Takk for meg i denne diskusjonen.
|
|
|
|
20
|
December 12, 2011 - 07:02 PM
Steinar
|
|
| |
Hvis Bror ønsker å forholde seg til fakta:
1. Gytebestandsmål (gbm) ikke nådd i 2010
2. Gbm ikke nådd i 2011
Betyr dårlig utnytting av oppvekstområder i StorÅGA og svake årsklasser som skal vende tilbake om 5-6 år. Derfor må tiltak som virker på kort sikt innføres straks. Det enkleste og mest virkningsfulle er å redusere uttak av fisk enten gjennom et rettet fiske etter han-laks eller ved å forkorte sesong/stoppe fisket noen sesonger.
Håper ikke Brors syn på kvoter er representativt for Samarbeidsordninga. Da kan det bli tynnt på gyteplassene de kommende åra. Heldigvis har vi DN i bakhanda som kan sanksjonere lokale tiltak.
|
|
|
| [Top] Page # 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ... of 28 [Bottom] |