Endelig tok storlaksen!

Etter fjorårets sesong med god fangst var optimismen stor da årets første tur til Beiarelva var et faktum, nu sist tirsdag 26. juni.

Elva var stor, men fargen var fin, så utsiktene for fangst var så absolutt til stede. Jeg kom i minne en ting som en av bygdas, nu avdøde, store laksefiskere sa til meg om en spesiell plass, at "når elva går stor ska du prøv i deinna høla, førr der kvil laksen."

En annen fisker hadde nyss vært forbi høla, men æ tok sjansen, allikavæl. På andre kastet, bare 7-8 meter fra bredden, festet kroken seg i noe på bunnen, og samtidig som jeg gjorde noen kraftige rykk for å få løs sluken fra det jeg trodde var bunn-napp rydde det ut noen nord-norske kraftgloser av kjeften. Nærmest helt automatisk.

Men plutselig kjente jeg noen seige, kraftige motdrag, og jeg skjønte at her var det noe stort og levende i andre enden. Dette var langt større en de 8-10 kilos laksene jeg tidligere hadde "brynt" meg på. Den neste tanken som slo meg var at kanskje var lina og snella i minste laget. Vel nok hadde jeg tatt i land stor laks på dette utstyret, men så stor?

Jeg holdt meget stram line og hadde et håp om å klare å holde laksen i området der jeg sto til den ble "kjørt" og kunne snelles inn, for om den gikk nedover var det ikke mulig å følge etter. Til det var elva for stor. Laksen sto på samme plass, slapp seg så ned et par meter og begynte å kjempe. Den var nok lei av sluken som stakk i kjeften og som den ikke ble kvitt. Fisken gikk så opp i vannflata og rullet samtidig som den slo kraftig med sporden, men den kavet opp så mye vatn at det var umulig å se størrelsen på den, annet enn at den var "stor".

Han dansken som var kommet ned til meg for å bivåne hendelsen fikk i alle fall se at storfisken i Beiarelva ikke var skryt.

Plutselig begynte den å sige nedover elva, og selv om strømmen ikke var så stri akkurat der, var det komplett umulig å holde igjen laksen. Den var rett og slett for tung. Så koblet den inn "turbo'n" og ga gass. På få sekunder tømte den snella for 0.32 mm Fireline, med full brems, og da jeg så bunnen på spolen prøvde jeg å gi litt ekstra bremsehjelp ved å legge hånden på spolen slik de gjør når de fluefisker, men da slet lina. Nok var nok?.

Opplevelsen tok ikke mer enn ca. 8-10 minutter, men disse var til gjengjeld svært så heftige og adrenalinfremkallende. Dansken og undertegnede ble i alle fall en stor opplevelse rikere, og en ting er sikkert. Jeg kommer igjen!

Men kanskje noen andre får den opp. Med lang line hengende etter kan jo kanskje noen huke fast i denne, og har den en skjesluk med stort øye i kjeften snakker vi om samme fisken.

Størrelsen, sa du? Vel, det er ikke godt å si. Jeg har tatt både 15- og 20- kilos sei og torsk i Saltstraumen så jeg har et visst sammenligningsgrunnlag, men jeg velger å si at den var stor. Veldig stor!!

Bing.

Har du en god fiskehistorie? Send den til oss!