Driftsplan 2004-2007 Samarbeidsorganet for Beiarelva

Forrige side  - Neste side

2.        Handlingsplan for næring og rekreasjon                             

     2.1 Fysisk tilrettelegging

     2.2 Fiskeplass for funksjonshemma

     2.3 Informasjon om fiske

     2.4 Fiske retta mot barn og ungdom

     2.5 Hjemmeside internett

     2.6 Opplæring av guider

     2.7 Lokal foredling og omsetning av laks og sjøørret, røykeri

     2.8 Utvikling av eksklusive vald, pakkeløsninger for fiske

     2.9 Uttak av sel og mink

2. Handlingsplan for næring og rekreasjon

2.1 Fysisk tilrettelegging

Formål : Legge forholdene til rette for økt tilgjengelighet, bedre trivsel og bekvemmelighet,  informasjon,  samt styre ferdselen for å redusere tråkk og slitasje på utsatte steder. 

Ansvarlig : Den enkelte grunneier og Samarbeidsorganet.

Samarbeidspart :

Kostnader : Ukjent.

Finansiering : Fiskefondsmidler, egeninnsats i form av arbeid og egne midler.

Gjennomføring : Årlig vurdering.

Nærmere om tiltaket : Generelt er investering i infrastruktur og tilrettelegging på alle områder  viktig både for fiskerne og grunneierne. Bedre organisering, produktforbedring og kvalitetsheving gjør fisket mer attraktivt, noe som vil øke betalingsviljen.

Sportsfiskere hevder i dag at steder der en finner godt betalte guider, miljøvennlige aktører som baserer sin virksomhet på lokale produkter, miljøtilpassede boenheter og hytter, eller et proffesjonelt kjøkkenpersonell som tilbereder lokale produkter, er blant de mest eksklusive fiskeområder. Spesielt utenlandske sportsfiskere med god betalingsvilje stiller krav til kvalitet og god service på de produktene de betaler for. 

Dette har sammenheng med blant annet nye trender som skapes og som dermed øker kravet til service og kvalitet blant fisketurister og fiskere, en ny generasjon unge fiskere som har mindre ferdigheter og etterspør flere tjenester, og konkurranse fra andre fritidsaktiviteter.

Det er oppfatningen og erfaringen fra det totale miljø og ektheten som i  stor grad avgjør hvilken opplevelse fiskerne sitter igjen med. 

Fysisk tilrettelegging er ofte den enkelte sonens anliggende. Men spesielle eksklusive tiltak som ofte krever internasjonal standard kan være fellestiltak som for eksempel felles valdsoner for fluefiskere, eksklusive hytter nær elva, internasjonalt kjøkken, guider, hotell, transport, og lignende. Dette er mangelvare i Norge i dag.

Omfang og form for tilrettelegging er i liten grad drøftet innad organisasjonen. Det finnes ingen helhetlig profil eller bevist bruk av informasjonsmateriell i forhold til gjenkjennelseseffekt.

Samarbeidsorganet må komme fram til en gjennomtenkt og ensarta områdeprofilering utad for hele området. Et symbol som fiskerne kan identifisere seg med - stedet og innbyggerne.

De ulike sonene har ulike brukergrupper.  Dette må sees i forhold til valg av aktuelle tiltak. Det har vær et samla opplegg innen tilrettelegging for bl.a. bruk av like informasjonstavler og treskilt med fiskeform med angitt stedsnavn på.

I enkelte tilfeller kan tilretteleggingsbehovet vurderes samla for hele elva. Fordelen kan være at flere lag samarbeider om produktutvikling og utførelse; gapahuk, ildsted, toalett, benker og bord ved elva, merking og rydding av stier.

Tilrettelegging

Tiltak for tilrettelegging er det viktigste virkemiddelet vi har for å styre fiskerne sin adferd og ferdsel langs elva. Erfaringene viser at brukerne av vassdraget er flinke til å følge skilting og å gjøre seg nytte av tilretteleggingstiltak.

Gapahuk og rasteplasser

Gapahuker og rasteplasser er viktige tilretteleggingstiltak og miljøfaktorer langs elva. Det er noe som får tilreisende og lokale fiskere til føle seg velkommen . I dag finnes det noen gapahuker av ulike utforminger langs elva. Flere rasteplasser gjør elva mer tilgjengelig for alle, ikke minst i forhold til barnefamilier som ønsker å starte ”opplæring” på de yngste.

Det er viktig at tilretteleggingen passer inn i terrenget.

Profilen på de enkelte rasteplasser vil variere. En rasteplass bør bygges opp av stedegne materialer. Bruk av plastmaterialer bør unngås. En komplett rasteplass bør bestå av gapahuk, bord og benker i uimpregnert materiale, tavle med informasjon om skikk- og bruk regler for rasteplassen, kart, fiskeregler, fiskevekt, bålplass med kaffekjel, friskt vann, ved, øks og sag, avfallsdunker og utedo. Tørr ved på rasteplassen vil forhindre slitasje på  skogen.

De enkelte grunneierlag står i stor grad ansvarlig for disse tiltakene.

2.2 Fiskeplass for funksjonshemma

Formål : Skape et godt fisketilbud for funksjonshemma.

Ansvarlig : Grunneierlagene der forholdene ligger til rette for det.

Samarbeidspart : Kommune og lokale og regionale foreninger av funksjonshemma.

Kostnader :

Finansiering : Fiskefondsmidler, friluftsmidler, BU-midlar, egeninnsats.

Gjennomføring : Årlig

Nærmere om tiltaket : Fiskeplassen skal være attraktiv og prioritert for funksjonshemma. Adkomsten fra veg må være god med mulighet for parkering. Opparbeiding og tilrettelegging skal skje i samarbeid med grunneiere og lokal og regional interesseorganisasjon for funksjonshemma.

2.3 Informasjon om fiske 

Formål : Informere om elva, fisken, hvordan man forvalter fiske, andre aktiviteter og informasjon om kommunen.

Ansvarlig : Styret i samarbeidsorganet og/eller arbeidsgruppe, reiseleiv.

Kostnader : Inntil kr 15.000,- .

Finansiering :Egenfinansiering

Gjennomføring : 2004.

Nærmere om tiltaket :

Skilting

God informasjon og tilrettelegging kan være med på å dra turister til området og få eksisterende turister til å stanse en ekstra dag eller to. Flere av grunneierlagene har egne infotavler med ulike typer informasjon, og det er i dag en godt samordnt og informativ skilting langs vassdraget.  Skiltingen kan allikevel bli enda bedre.

Det er utarbeidet kart i målestokk 1 : 20 000 over de enkelte soner og vald i  elva.

Hovedinformasjon om vassdraget skal også skje lokalt gjennom samordning av informasjon fra hele vassdraget i 3 store tavler.  Disse skal settes opp på Tollå, Storjord og Moldjordområdet.

 

Brosjyre

Den viktigste informasjon i en brosjyre bør inneholde en felles profil for hele elva og området rundt, et enkelt kart over elva, opplysninger om kommunen,  infrastruktur, litt lokalhistorie, fiskeguide, hvordan unngå fiskesykdommer, tabell over flo og fjære, biologisk mangfold, hva som finnes av lokale tjenester og tilbud, og hva det tilstøtende elveeierlag har å by på.

Det må legges vekt på at tekst og bilder skal være troverdige og tilpasset målgruppen.

Brosjyrene bør utarbeides i norsk og engelsk språkform i nært samarbeid med anerkjente journalister fra sportsfiskermiljøet.  Bilder bør ikke trykkes uten medvirkning av fagfolk.

Informasjonsmengden blir sjelden for stor dersom kvaliteten er høg.

Under måldebatten og innledningen til driftsplanprosessen ble det satt fokus på bl.a. bedre tilrettelegging og service for fiskere, legge til rette for et bedre økonomisk utbytte av fiskeressursen, en langsiktig forvaltning som sikrer en bærekraftig fiskebestand, fiskeforsterkende tiltak, regulering av fiske gjennom kvoter, desinfisering og hindre at det oppstår sykdom i elva.

Samarbeidsorganet og grunneierlagene bør spre dette ”miljøprogrammet” og om mulig vise hvordan dette gjøres overfor fiskere og andre i informasjonsmateriell og bruke det aktivt i markedsføringa.  ”Miljøprogrammet” bør utvikles gjennom å vedta delmål og strategier som viser hvordan  Samarbeidsorganet prioriterer og styrer arbeidet med bevaring av biologisk mangfold, og hvordan det vil sikre en langsiktig utnyttelse av de fornybare ressursene. Idéen er å skape en virkelig miljøprofil som en nisje og en unik områdeprofilering.

2.4 Fiske retta mot barn og ungdom

Formål : Tilby naturopplevelser, stimulere fiskeinteressen og skape positive

holdninger til naturen. Forankre ansvar hos barn og ungdom for de omgivelser og de verdier lokalsamfunnet representerer. Bidra til å skape trivsel og velferd. Støtte opp om det lokale engasjementet. Være med å skape et aktivt og et bredt fritidstilbud. Utvikle attraktive og synlige møtesteder og bygdesentra for innbyggerne og besøkende, slik at alle knytter stedsidentitet til vår kommune.

Ansvarlig : Grunneierne

Samarbeidspart : Skole og Jeger- og fiskeforening.

Kostnadsoverslag :

Finansiering : Bør dekkes gjennom offentlige støtteordninger og blant grunneierne.

Gjennomføring : Vekselvis årlig for forskjellige vald.

Nærmere om tiltaket :  Typisk områdeprofilering.  Mange områder langs elva har utmerkede fiskestier og naturstier som i større grad kan brukes av denne målgruppen. Dette tiltak bør planlegges i samarbeid med skolene der blant annet dato for gjennomføring fastsettes, vurderer fiskeskole -  ikke bare for bygdas barn og unge, men også som et tilbud til byskolene, fiskeklubb, operasjon "bekkis".  Det er også viktig at barn og unge dras aktivt med i kultiveringsarbeid av ulike slag, og at de får være med å oppleve ulike positive miljø. Det bør vurderes å la barn under 16/18 år fiske gratis, eventuelt selge kort til en svært lav kostnad for barn.

Grunneierlagene er de sentrale aktørene som også bør stå bak prosjektet og ideen, men det er naturlig at andre står som ansvarlige for selve gjennomføringa av tiltakene, for eksempel skole og Jeger- og fiskeforening.

2.5 Hjemmeside på internett

Formål : Markedsføre og selge fiske i Beiarelva med aktuelle tilleggstjenester til mange fiskere.

Ansvarlig : Styret i Samarbeidsorganet.

Samarbeidspart : Datakyndige personer, Beiarn kommune, Norske lakseelver.

Kostnader : Oppstart kr 10.000, drift  årlig kr 10.000.

Finansiering : BU midler, egne midler, turistforetak.

Tidspunkt for oppstart: 2005 - 2006

Nærmere om tiltaket : Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) vil kunne spille en betydelig rolle i arbeidet for å øke verdiskapingen knyttet til fiske og andre tilbud knyttet til utmarksnæringa. Dette kan gjøres til et konkurransefortrinn for denne næringa.

Et kjennetegn ved miljøet i Samarbeidsorganet er at det består av mange små næringsutøvere. Utviklingen av et elektronisk basert senter vil kunne være en avgjørende arena både for kompetanseutvikling og erfaringsutveksling mellom elveeierne og den enkelte fisker.

IKT kan også benyttes til å styrke kontakten gjennom bl.a. å skape nye og effektive kanaler for informasjon, markedsføring og omsetning av produkter og tjenester(elektronisk handel).

Å benytte internettsidene til for eksempel Norske lakseelver bør vurderes dersom Samarbeidsorganet blir medlem av denne organisasjonen.  Andre alternativ er egen nettside eller link knyttet opp til Beiarn kommune` nettside.

Andre aktuelle kanaler for markedsføring av fisket, er lokalaviser og informasjonsmateriell fra Beiarn kommune.

Det er også lagt ut generell informasjon om Beiarelva under internettsidene til Beiarn kommune.

2.6 Opplæring guider

Formål : Utvikle tilbud for fiskere.

Ansvarlig : Samarbeidsorganet

Samarbeidspart : Grunneiere og kommune.

Kostnader :

Finansiering :

Gjennomføring : 2005.

Nærmere om tiltaket: Arbeidet som guide passer for mennesker i alle aldre, ung som gammel. Det er interessen det hele kommer an på, og viljen til å gripe utfordringen. Utdannede fiskeguider er en veldig sjelden yrkesgruppe. Grunneierlag og grunneiere som kan tilby kompetente guider til fiskerne har hevet kvaliteten på produktet betydelig og vil dermed  ha et fortrinn framfor andre fiskeområder uten guider. Dette vil være blant de deltiltak som  passer godt inn  i en områdeprofilering/miljøprofil for vassdraget.
Det å arbeide som guide er ingen helårsbeskjeftigelse, men det gir en spennende sesongutfordring for de som liker å treffe nye mennesker, og som har et ønske om å formidle kultur og lokalområdes særegenheter.  Innen landsdelen fins det ingen utdanningsinstitusjoner som kan tilby kompetanse på dette området.

Høgskolen i Stavanger har kurstilbud på opplæring av guider generelt.
Kompetansen som oppnås gjennom studiet, vil en også kunne få stor glede av i andre sammenhenger, utover arbeidet som guide. De enkelte fagfeltene omhandler:

Kulturhistorie, reiselivslære, kulturforståelse og geografi, personlig ytelse og service, historie og samfunnskunnskap og  kommunikasjonslære

Studiet er delvis nettbasert, med forelesninger, oppfølging og veiledning av studentene via nettet. Dette gir en svært fleksibel studiesituasjon som er tilrettelagt for at man skal kunne kombinere studier og jobb. Fag som er produsert på nettet, gir også muligheten til å ta del i nye, pedagogisk unike læringsformer.

SportfiskeAkademin i Sverige.  2-3 års utdanning innen guiding. Det er den ledende organisasjonen i Europa innen utdanning for sportsfisketurisme.

2.7 Lokal foredling og omsetning av laks og sjøørret, røykeri.

Formål : Medvirke til god og lønnsom utnytting av fiske.

Ansvarlig : : Interesserte fiskere, Jeger- og Fiskeforening, grunneiere, turistbedrifter, foredlingsbedrifter og andre.

Samarbeidspart : Interesserte fiskere, Jeger- og Fiskeforening, grunneiere, turistbedrifter, foredlingsbedrifter og andre.

Kostnader : Ukjent.

Finansiering : Ukjent.

Gjennomføring : Ved interesse.

Nærmere om tiltaket : Det kan være et visst grunnlag for et næringsfiske på sjøørret.

Grunneierlagene kan medvirke til salg eller kjøp av fersk fisk for videresalg til lokale eller regionale foredlingsbedrifter, hoteller og restauranter. Man kan også vurdere fiske på innlandsfisk for salg til samme formål. I denne forbindelse bør det satses på å få i stand gårdsutsalg av div. urteblandinger for grilling, graving og krydring av laks og ørret. Spon for både varmrøyking og kaldrøyking bør være et annet tilbud. Flis av gråor -"older"- og einer gir en yppelig røykalaks. Oppblandet med sagmugg av gran -ikke furu- kan dette produseres og selges i sekkevis. Urteblanding for produksjon av en ekte laksesnaps bør også være en salgsartikkel. For øvrig bør den  lokale reiselivsnæringa kunne tilby en lokal laksesnaps eller likør.

2.8 Utvikling av eksklusive vald, pakkeløsninger for fiske.

Formål : Tilrettelegge for eksklusivt fluefiske for sterke kjøpegrupper, for eksempel bedriftsmarked og utenlandske fiskere.

Ansvarlig :  De enkelte grunneierlag.

Samarbeidspart : Turistverter og overnattingssteder.

Kostnader :

Finansiering : Egeninnsats.

Gjennomføring : Forsøksprosjekt fra 2004.

Nærmere om tiltaket: Et godt tilbud på fiskevald for fluefiske forutsetter man kan vise til områder som er egnet for fiske på begge sider av elva. Slike elvestrekninger bør være fra 250 m opp til 1 km lang. Dette bør tilrettelegges spesielt slik at fiske utøves for et bestemt antall dager i uka, for eksempel mandag til fredag, og et bestemt antall fiskere. Det betinger samarbeid mellom de enkelte lag, blant annet valdsamarbeid der man fordeler inntektene etter antall meter elvestrekning eller ved leie av deler av nabovald. Videre må det etableres samarbeid mellom lagene og de enklete produktleverandører, blant annet overnatting og bevertning, mulighet for guiding, transport, grotting,  kulturopplevelser, sjøfiske, og eventuelt  utstyr. Man kan vurdere tilrettelegging for familiegrupper og bedriftsgrupper. Foruten de lokale aktører, lag og foreninger kan Hamn fiskeferie og Kjellingstraumen Fjordcamping og andre som er tilknyttet sjøfiske være samarbeidsparter. Den lokale skyssbåten og andre båter lokalt samt maksitaxiene i bygda vil kunne stå for henting og bringing.

Da kan man starte på en kunnskaps- og relasjonsbygging og erfaringsutveksling som får virkning utover dagens marked. Men det må være nøye tilrettelagt slik at besøkende opplever valdet og vårt område som unikt.

Forsøket bør basere seg på ferdige pakker der alt er tilrettela; eventuelt i samarbeid med eksterne aktører. 

Innføring av ”Catch and release”- program med egne vald for fang og slipp.

Flere faktorer har resultert i at mange laksebestander har gått tilbake de siste år, kraftutbygging, vegbygging, fiskesykdommer, beskatning i sjøen , produksjon av oppdettslaks, økning i  selbestanden, klimaendringer og sur nedbør er de viktigste årsaker. 

I tillegg foregår det mange steder et utstrakt sportsfiske som beskatter gytebestanden i elvene. 

I mange land er det i  enkelte vassdrag vanlig å praktisere fang og slipp ved at laksen slippes levende ut i elva igjen etter at de er fanget.  Hvis dødeligheten er lav etter usettingen og gytesuksessen i liten grad  reduseres, kan sportsfiske på denne måten opprettholdes i truede bestander uten at det har for store negative konsekvenser på bestanden. 

Fang og slipp fiske benyttes som forvaltningsstrategi i mange elver i Nord Amerika, Russland, Storbritannia og i Skandinavia.

Fang og slipp fiske i Norge praktiseres frivillig av fiskere.  Dette er mest utbredt i elver hvor det er mange utenlandske fiskere. Men det er ikke kjent hvor utbredt denne praksisen er. I mange elver benyttes fang og slipp som en forvaltningsstrategi for å bevare enkelte størrelsesgrupper av laks, for eksempel ved å sette ut laks over en viss størrelse, eller for å bevare laksen i  elver der det foregår  fiske etter sjøørret. Innføring  av fang og slipp fiske i bestander som ikke tåler beskatning har  vært gjenstand for diskusjon, mens rettet fiske etter spesielle størrelsesgrupper, arter eller kjønn synes å være mindre kontroversielt.  Alt fiske som innebærer utsetting av levende fisk må imidlertid betraktes som fang og slipp fiske. 

I Sautso i Altaelva, den øverste sonen, er fang og slipp fiske innført som et alternativ til fredning av laksen.

Omfanget av de fysiske skadene som ble påført fisken ved fang og slipp-metoden ble undersøkt i Altaelva i 1998 og 1999. Det ble samtidig undersøkt hvor stor andel av fisken som ble fanget flere ganger. Kun 4 % av laksen ble fanget mer enn én gang i samme sesong. Det tyder på at laks  som er fanget én gang unngår å bli fanget senere igjen.

Undersøkelsen viser at 97 % av all radiomerket laks overlevde fang og slipp, og at de var tilstede på kjente gyteplasser i gyteperioden. I en undersøkelse i Skottland var tilsvarende tall  84 %. 

I begge disse undersøkelsene kunne ikke dødeligheten relateres direkte til fang og slipp.

Faktorer som syntes å ha negativ effekt på adferd etter fang og slipp var at laksen ble holdt opp i luft, økt vanntemperatur – oksygenknapphet og antall utras under kjøringen. 

Fisken hadde allikevel et endret adferdsmønster etter fang og slipp i form av nedvandring og et uroligere vandringsmønster. Det  meste av fisken var tilbake på gyteområdene etter nedvandringen. Dødeligheten hos utmattet fisk er trolig relatert til fysiologiske forstyrrelser i musklene, og dødeligheten skjer ofte etter et døgn etter fang og slipp.   

Villaksen vandrer generelt oppstrøms før den stanser på et bestemt sted før og under gyteperioden. Enkelte ganger veksler den mellom oppvandringetapper og stansperioder.

Når den kommer til gyteområdet foretar den perioder med opp- og nedstrøms vandring.  Dette er en søkefase hvor den leter etter gyteområde, potensielle partnere og et område å oppholde seg i fram til gyting. 

Generelt er det i dag lite kunnskap om effekter av fang og slipp.

Landbruksdepartementet vurderer nå om fang og slipp skal bli forbudt. Forbudet vil i første rekke rette seg mot tilfeller der en driver oppdrett på fisk.  Fang og slipp vil trolig bli tillatt der hensikten er å regulere fiskebestanden og fiske. Samarbeidsorganet vurdere om denne formen for fiske skal kunne innføres. Fiskere fra mange andre nasjoner mener at denne formen for fiske kombinert med sterk kvoteregulering er den beste.

2.9 Uttak av sel og mink.

Formål: Felling av sel i fjordbasenget og i vassdraget er et viktig tiltak for å redusere antall dyr 

slik at man unngår høy beskatning av anadrome laksefisk. 

Redusere minkbestanden langs vassdraget.

Ansvarlig : Styret i samarbeidsorganet.

Samarbeidspart : Jegere og grunneiere.

Kostnader : 5.000 per år.

Finansiering : Egne midler.

Gjennomføring : Sel: Fra 1. august 2004 til utgangen av 2006. Ingen søknadsfrist.

                              Mink kan felles hele året.

Nærmere om tiltaket :

Jakt på sel er hjemlet i saltvannsfiskeloven og lov om selfangst.

Bestemmelsene i kystselforskriften av 1996 samsvarer med jaktprinsippene

i viltloven av 1981. Dette gjelder bl.a. forskriftens fredningsbestemmelse, der

det slås fast at det er forbudt å jage, fange, eller avlive sel av alle arter.

Fiskeridepartementet gis anledning til å dispensere fra disse bestemmelsene.

Dessuten kan Fiskeridirektøren, i områder hvor bestandene vurderes som

jaktbare, gi tillatelse til felling av sel. Denne bestemmelsen innebærer at det innføres lisensjakt. Den som ønsker å jakte sel, må søke om tillatelse.

I tillegg er det unntaksbestemmelser som tillater avliving av sel som gjør skade på fiskeredskaper og oppdrettsanlegg i sjøen, og sel som oppholder seg i vassdrag

der det går laks, sjøørret eller sjørøye. Det vil si at sel som oppholder seg i vassdrag der det går laks, sjøørret og sjørøye kan avlives utenom ordinær jakttid etter tillatelse fra Fiskeridirektoratets Regionkontor.

Jeger som ønsker lisens må være registrert i jegerregisteret og ha avlagt skyteprøve for storviltjegere. Ved  jakt på land må grunneierens tillatelse  foreligge. Det er kun tillatt å bruke våpen med riflet løp og ammunisjon med ekspanderende kule og anslagenergi på 275 kilogrammeter for 9 grams kuler og 225 kilogram for 10 grams kuler på 100 m hold.

Steinkobbe, ringsel og grønlandssel kan felles i periodene fra 2. januar til 30. april og 1. august til 30. september. Havert kan felles i periodene fra 2. januar til 30. april og 15. juni til 15. september.

Best forhold for selejakt er under finvær og fjære sjø. Da ligger selen ofte på skjær.

Steinkobbe kan være lett å komme innpå, men blir skremt av høye lyder og brå bevegelser. Steinkobbe finnes i gruntområder i skjærgården og fjorder. En voksen hann kan bli 130 kilo.

Havert- hannen er større, og kan bli over 300 kilo. Havert finnes vanligvis i de ytre og værharde deler av kysten. Ved brystskudd mot havert som ligger på skjær, er et potent storviltkaliber å anbefale. Når det gjelder steinkobba, er et mindre "voldelig" kaliber, f.eks. 6,5 x 55 et bedre valg.  Bruker du et kraftig høyhastighetskaliber ved skudd mot sel som ligger i sjøen, vil du skyte vekk store deler av hodet og blottlegge luftrøret. Selen vil i slike tilfeller synke raskere.

Rene hodeskudd på sel er sikrest for rask avliving. Hodet skal alltid være vendt enten mot eller fra deg for å unngå kjevetreff. Husk sikker bakgrunn!

Felling av sel skal meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor innen åtte timer etter at selen er skutt. Fangst av kystsel skal rapporteres på eget skjema (art, kjønn, foster, spekktykkelse mm.), og sendes regiondirektøren. Ikke returnert rapporteringsskjema kan medføre avslag på søknad påfølgende år.  I Nordland fylke kan det felles 295 steinkobber i 2004.  Det kan felles 905 havert på strekningen fra Stad til Lofoten.

Under jakt på sel de siste år er det felt noen dyr i munningsområdet i Tvervik samt noen dyr lenger utover i fjorden.  Erfaringene viser at det kan være vanskelig å finne personell som har både interesse og de kvalifikasjoner som skal til for å utføre denne jakta.

For å få til en mer effektiv jakt på sel anbefales å utbetale en godtgjørelse til jegerne på kr 400,00 for hvert felte dyr.  Det anbefales et uttak på 5 sel per jaktperiode over et tidsrom på 2 år.

Dersom det skal felles sel som oppholder seg i vassdraget må det søkes om ekstra fellingstillatelse. 

Fellingen bør utføres før og etter fiskesesongen, det vil vanligvis si før 15. juni og etter 14. september. 

Forrige side  - Neste side